Hvordan har MOLA stiftelsen hatt betydning for det kriminalforebyggende arbeidet i Laksevåg bydel?
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Hoveddel
2.1 Hvilken betydning har MOLA hatt for det tverrfaglige samarbeid i Laksevåg bydel
2.2 Hvilken rolle hadde MOLA da vi skulle utvikle og oppgradere Laksevåg bydel ved
hjelp av ”Broken Windows teorien”.
2.2.1 Rette opp skadeverk
2.2.2 Sammenhengen mellom Broken Windows/situasjonell forebygging og sosial kontroll
2.2.3 Vår bruk av 0-tolleranse
2.2.4 Oppsummering
2.3 Er Krimfri påske et kriminalitetsforebyggende tiltak og hvilken betydning hadde
MOLA for igangsettelsen av tiltaket?
2.3.1 Starten på krimfri påske
2.3.2 Formålet med tiltaket
2.3.3 Krimfri påske som sosial arena
2.3.4 Har Krimfri påske en fremtid?
2.4 MOLA som tilrettelegger til personorientert kriminalforebyggende tiltak i Laksevåg bydel.
2.4.1 COPE
2.4.2 Kjernegruppe
2.4.3 Alvøen-prosjektet
3. Avslutning
1. Innledning.
I 2012 ble Laksevåg fremmet som kandidat til Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris, begrunnelsen var; Sitat:” Tidligere Laksevåg kommune, nå Laksevåg bydel har over lang tid gjort en imponerende innsats ved å drive rus-og kriminalforebyggende arbeid effektivt og systematisk. Deler av bydelen ble bygget opp i rekordfart av kraner og sement i 60 – og 70 årene. På slutten av åttitallet, var bydelen nedslitt og man opplevde at 14-15 åringer ikke bare kjøpte, men solgte stoff. Det var flere voldsepisoder og mer husbråk i Loddefjord enn i hele resten av Bergen kommune til sammen. Politiet, Bergen kommune og andre la om arbeidet. Politiet tok fatt i alle brottsverk. Laksevåg måtte gjøre noe for å redusere risikofaktorene, få større fokus på tidlig intervensjon, forsøke å øke beskyttelsesfaktorene ved å styrke det tverrfaglige samarbeid og bedre samordningen i bydelen. Spørsmålet var hvordan få til en bydel hvor alle kunne være trygge, trives, bli akseptert og ingen falle utenfor? Svaret ble Stiftelsen Meningsfull oppvekst i Laksevåg (MOLA). Sitat slutt. Brev av 200812 av Finn Strand kommunaldirektør i Bergen kommune.
Laksevåg bydel og spesielt Loddefjord var på åtti og nitti tallet den verste bydelen i Bergen. Den registrerte kriminaliteten gikk opp, publikum gav utrykk for at de var utrygge og man så et tydelig fysisk forfall på både boligblokker og kjøpesenteret. Bergens Tidende og Bergens Arbeiderblad hadde store reportasjer med store overskrifter om Byens verste vestkant.
Aktører som politiet, kommunen, næringslivet og de frivillige i bydelen ønsket å få til en endring. For å få dette til var det behov for tett samarbeid mellom de ulike etatene. Svaret på dette behovet ble MOLA stiftelsen.
MOLA står for Meningsfylt Oppvekst for barn og ungdom i Laksevåg bydel. Stiftelsen ble en realitet i 1992. Det ble opprettet et styre som etter hvert fikk med representanter fra næringslivet, barnevernet, politiet, skole, frivillig organisasjon og kirken. Styret hadde i starten møte en gang i måneden. Vi fikk en bydelsledelse MOLA, der alle hadde et hadde et felles mål. Bergen vest skulle fremstå som Bergens Beste Vestkant. Visjon til MOLA stiftelsen var: ”gode oppvektsmiljø for barn og unge skal sikres ved at beboerne, etater, næringsliv, organisasjoner og andre blir engasjert og organisert på en slik måte at en drar lasset sammen til bydelens beste”.
Begrunnelse for valg av problemstilling.
I denne oppgaven ønsker jeg å se på om MOLA stiftelsen har hatt en betydning for det kriminalforebyggende arbeidet i Laksevåg. Min opplevelse er at MOLA har vært initiativtaker og døråpner for mange av de tiltakene som er blitt satt i verk for å forebygge kriminalitet i Loddefjord. Denne oppgaven er en unik mulighet for å finne ut om MOLA har vært så viktig for det forebyggende arbeidet som jeg hele tiden har tenkt.
Jeg vil først se på hvilken betydning MOLA har hatt knyttet til det tverrfaglige samarbeid i bydelen og resultatet av dette. Deretter så vil jeg se på hvilken rolle MOLA hadde da vi skulle utvikle og oppgradere Laksevåg bydel ved bruk av ”Broken Windows teorien”. I en periode hadde vi utfordringer med høyt antall innbrudd i påsken. I den forbindelse ble Krimfri Påske satt i verk. Jeg ønsker å se på MOLA sitt bidrag for å få iverksatt tiltaket og om tiltaket var og fortsatt er kriminalitetsforebyggende. MOLA har vært en pådriver for å få iverksatt sosialforebyggende tiltak i løpet av de siste årene. Jeg vil avslutte oppgaven med å drøfte nytten av disse tiltakene som blant annet er COPE, Kjernegrupper og Alvøen-prosjektet.
Metodebruken er litteraturstudie og erfaringsbasert kunnskap.
2. Hoveddel
2.1 Hvilken betydning har MOLA hatt for det tverrfaglige samarbeidet i Laksevåg bydel.
I Gode Krefter står det at effektiv forebygging krever bedre samarbeid og i større grad av aktiv koordinering på tvers av etatsgrenser og forvaltningsnivå. Det presiseres videre at et godt koordinert samarbeid kjennetegnes blant annet av klar ansvarsfordeling, kontinuitet samt utnyttelse av eksisterende tiltak og ressurser. (Regjeringens Kriminalitetsforebyggende handlingsplan, 2009:39)
I vår bydel ble MOLA svaret på det tverrfaglige samarbeidet. Vi innså at etatene var avhengig av hverandres innsats for å oppnå målet. Målet var at publikum skulle oppleve at Laksevåg var den beste bydelen å bo i. Regjeringens kriminalforebyggende råd har kommet med en anbefaling angående organisering av det tverrfaglige arbeidet. De har utarbeidet SLT- modellen som er organisert på tre nivåer. SLT står for Samordning av kriminalforebyggende tiltak. Nivåene er styringsnivå, beslutningsnivå og utføringsnivå (KRÅD, 2011:12-15) Styringsnivået skal bestå av toppledere fra kommune og politi. Beslutningsnivået skal ha ansvaret for det koordinerende arbeidet og utføringsnivået skal bestå av personer som har direkte kontakt med barn og unge.
Laksevåg bydel begynte dialogen på tvers av etatene i 1990. På den tiden var det ikke noe som het Politiråd eller SLT-koordinator. Møtene i regi av MOLA ble arenaen der alle de nødvendige samarbeidspartnerne kunne møtes. På styremøtene møtte lederne fra de aktuelle etatene. Da det var behov for å iverksette spesifikke tiltak, ble det opprettet arbeidsgrupper med deltakere på utøvende nivå.
I boken ”Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet” skriver Bjørgo at en av flere forebyggingsmekanismer kan være å ha forberedt hva som skal skje ved en eventuell kriminell handling. (Bjørgo 2011:52). Bjørgo nevner virkemidler på strategiske og operative nivåer og han sier at planverk, strukturer og rutiner er viktige elementer. Han viser til et behov for samarbeidsstrukturer. I boken Samarbeid og Ryggdekning, Politiråd i Støpeskjeen er begrepet samarbeid beskrevet. Forfatteren beskriver samarbeid som et mønster av vedvarende samhandling og at de ulike samarbeidspartnerne evner å justere sin adferd og politikk slik at samhandlingen kan skje uten konkurranse og konflikt.(Birkelund:2009). Møtene i MOLA stiftelsen resulterte i gode relasjoner mellom politiet og deltakerne fra de andre etatene. Faste møter sikret den kontinuerlige samhandlingen. Dette åpnet dørene for politiet på arenaer der politiet ikke tidligere har hatt en naturlig tilstedeværelse.
Politiets samarbeid med skolene.
Før MOLA samarbeidet kom i gang var ikke politiet ønsket inn i skolene i bydelen. Dette fordi noen rektorer nektet politiet innsyn i skolehverdagen. I politiinstruksen står det at politiet skal samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner når deres oppgaver berører politiets virkefelt og lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. Politiinstruksen påpeker spesielt at politiet skal innlede et nært samarbeid med skole- og sosialmyndighetene og snarest underrette disse om forhold av antatt interesse for deres virksomhet (politiinstruksen 15-1).
Politiet i Laksevåg ønsket å bruke skolen som arena for å skape gode relasjoner mellom ungdom og politiet og for å påvirke elevenes holdninger. Det er uenighet blant forskerne om politiets undervisning i skolen har en forebyggende effekt. Forskningsresultater peker i retning av at ”eksperter” som inviteres inn til skolene i forebyggingsøyemed ikke alltid egner seg som avsendere i de rusforebyggende innsatsene i skolen (Gravrok.2006). Forskningen viser også at det er viktig at målgruppen opplever avsenderen som troverdig for at informasjonen skal ha en forebyggende effekt.
For å sikre at politiet i Laksevåg ble oppfattet som ”troverdig” fikk politiet opplæring av flere rektorer som var opptatt av politiets tilnærming til ungdommene. Politiets opplevelse var at det var nyttig å treffe barn og unge i ”fredstid”. Tanken var at de gode møtene og kunne være konfliktdempende hvis ungdommen skulle treffe på politiet ved en senere anledning. Politiet ønsket også å komme i dialog med foreldrene for å være med å styrke foreldrenes rolle som kriminalitetsforebygger.
BUF etat har laget et hefte, forelderrollen i rusforebyggende arbeid, som sier noe om foreldrene sin rolle i det rusforebyggende arbeidet. BUFetat står for Barne-, ungdoms-og familieetaten. Arne Klyve fra Bergensklinikkene, skriver i heftet at foreldrenes oppdragelsesstil, knyttet til evne og villighet til å gå inn i ”delikate” temaer og ikke minst de voksnes væremåte, ser ut til å bety mye for hvordan de unge etter hver mestrer sitt eget sosiale liv (BUFetat, 2006:21 ). Det ble derfor naturlig for politiet å skulle ha en dialog med foreldrene til ungdommene i bydelen.
Fra og med 1992 ble skolen en viktig samarbeidspartner til politiet. Skolen er en sentral arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. Både i norsk og utenlandsk forskning fremheves det at skolen bør ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet. (Helsedirektoratet 2010). Det er uenighet om politiets klasseromundervisning har en kriminalforebyggende effekt eller ikke. Uansett så er samarbeidet mellom skole og politiet avgjørende for at vi sammen skal klare å følge opp ungdom som blir definert som risikoungdom. MOLA-stiftelsen var inngangsporten til dette viktige samarbeidet. Møtene i MOLA-stiftelsen tilrettela for en dialog mellom skole og politi med det resultatet at de ble kjent med hverandres handlingsrom og begrensninger.
Det har ofte blitt referert til taushetsplikten når en problematiserer tverrfaglig samarbeid. Spørsmålet er om taushetsplikten mellom deltakerne i MOLA var et hinder for et godt kriminalforebyggende samarbeid. Alle som yter tjenester til barn og unge er etter forvaltningsloven § 13 pålagt å være varsomme med å formidle opplysninger om dem til uvedkommende. Samtidig er det viktig å være klar over at taushetspliktens regulering av informasjonsdeling ikke bare byr på begrensninger. Den gir også muligheter som, opplysningsrett, bruk av samtykke og anonymisert drøfting. (KRÅD, 2011:39).
Alle offentlige etater er undergitt taushetsplikt, lovverket er forskjellig og unntakene kan variere. I MOLA-stiftelsen var det private næringslivet en av aktørene. Det kunne ha gjort informasjonsdelingen enda vanskeligere. Erfaringsmessig ble det ikke noe dramatikk rundt dette. Politiet og andre offentlige etater kunne dele statistikk av blant annet antall straffbare handlinger og hvor det var mest registrert kriminalitet. En kunne i tillegg legge fram planer for hvordan man kunne unngå ansamlinger av ungdom, hvordan trygge beboerne og så videre. Det var ikke en ukjent problemstilling for noen på møtene at politiet informerte om hvor ungdom var samlet til en hver tid. Det ble ikke diskutert enkeltsaker i MOLA. Derfor var taushetsplikten ikke et problem.
Barnevernet inn i samarbeidet
I starten ønsket ikke Laksevåg barneverntjeneste å være en del av MOLA. Det er vanskelig å vite hvorfor, men en kan anta et taushetsplikten var en årsak. Etter hvert så erfarte barnevernet at de hadde en viktig rolle i samarbeidet selv om ikke MOLA stiftelsen jobbet opp mot enkelt individer. Barneverntjenesten så også at deres taushetsplikt ikke var til hinder for barnevernets bidrag i MOLA. MOLA tilrettela for en tettere relasjon mellom politi og blant annet barneverntjenesten. Før MOLA ble opprettet, var det lite samarbeid mellom politiet i bydelen og barneverntjenesten. Da barnevernet regelmessig møtte politiet på møter i MOLA-stiftelsen ble de etter hvert kjent med hverandres måte å jobbe på.
Samarbeidet med barnevernet ble viktig for å følge opp bekymringer som politiet avdekket. I Laksevåg bydel opplevde vi at det ofte var de samme ungdommene som hadde tett kontakt med barneverntjenesten og var i politiets søkelys. En av guttene som ble intervjuet i boken Gatekapital sa følgende: ”Jeg hadde mye støtte rundt omkring. Barnevernet, politiet, forskjellige organisasjoner som ville hjelpe oss. Så vi hadde ingen unnskyldning for det vi gjorde. Vi visste at det var galt og vi slapp jævlig billig unna. Det fikk faktisk gode følger; man fikk mer oppmerksomhet, man fikk mer hjelp. Folk hørte godt etter når vi var på barnevernet og på politiet”. (Sandberg/Pedersen, 2009:216)
Intervjuet sier noe om hvor enkelt det er å utnytte og manipulere hjelpetjenestene. Samarbeidet mellom politi og barnevernet resulterte forhåpentligvis i at man som hjelpeapparat fikk et helhetlig bilde av en bekymring rundt en ungdom.
MOLA seminaret
Det første store MOLA møte i 1991 ble starten på MOLA- seminaret. Seminaret avholdes hvert år i månedskiftet november/desember. Invitasjon til dette seminaret blir sendt ut til alle offentlig instanser i bydelen, til borettslagene, foreninger og det private næringsliv. Temaene på seminaret kan være informasjon om aktuelle kriminalitetsforebyggende tiltak, informasjon om utfordringer i bydelen, informasjon om hvordan andre bydeler / kommuner jobber forebyggende og foredrag som kan gi deltakerne ny kompetanse på for eksempel digitale medier. Dette er en arena for oppdatering av ny kunnskap og for relasjonsbygging.
I boken Samarbeid og ryggdekning, politiråd i støpeskjeen, skriver forfatteren om hvordan en kan løfte et uformelt samarbeid. (Birkelund:2009). Det at man har en fast struktur på når man treffes, er med på å formalisere det uformelle samarbeidet. MOLA seminaret er blitt et årlig treff som nettopp har gått fra å være et uformelt møte mellom ulike mennesker til å bli en fast arena for dialog.
En utfordring ved et tverrfaglig samarbeid kan være at deltakerne liker å være enig, og at man ikke er kritisk nok til hverandre. Det kan medføre at en vegrer seg for å ta opp problemer som kan oppleves som kritikk. MOLA seminaret skal være en arena der en kan ta opp vanskelig tema å snakke om det. I et tverrfaglig samarbeid er det viktig å være bevisst på om det er noen i samarbeidet som har større makt enn andre. Er det en eller flere som har definisjonsmakten? Det vil si om det er noen få som bestemmer hva fellesskapet skal se på som et problem. Lederen av MOLA stiftelsen i starten var også leder av det største borettslaget i bydelen. Denne lederen var også politiker og hadde trolig en stor innflytelse i samarbeidet.
Samtidig så hadde lensmannen en tydelig rolle på MOLA møtene. Det var dessuten han som stort sett uttalte seg til pressen og som var MOLAs ansikt utad. Det var lensmannen, rektor for spesialskolen og markedssjefen på kjøpesenteret som var ryggraden i MOLA. De hadde trolig stor påvirkning på de beslutningene som ble gjort på møtene.
Politiets opplevelse har hele tiden var vært at MOLA har vært avgjørende for det tverrfaglige samarbeidet i bydelen. MOLA møtene har i seg selv vært arena for informasjonsdeling og iverksettelse av tverrfaglige kriminalforebyggende tiltak. MOLA sin viktigste rolle har kanskje likevel vært at MOLA har fremtvunget et tett og varig samarbeid mellom politiet, skolene og barneverntjenesten. I mangel av SLT- samarbeid i bydelen har MOLA bestått som den arenaen som sikrer tett kontakt både mellom offentlig etater og næringslivet. Spørsmålet er hvilken rolle MOLA vil få i årene som kommer. Det er nylig etablert politiråd i Bergen. I tillegg er der ansatt en SLT-koordinator. En av oppgavene til SLT-koordinatoren er å etablere arbeidsgrupper i hver bydel. Om denne arbeidsgruppen vil erstatte MOLA stiftelsen eller jobbe på siden av MOLA stiftelsen er fortsatt usikkert.
2.2 Hvilken rolle hadde MOLA da vi skulle utvikle og oppgradere Laksevåg bydel ved bruk av ”Broken Windows teorien”.
Broken Windows og situasjonell forebygging
Teorien Broken Windows ble fremsatt i et lite essay i 1982, og vokste til å bli kanskje verdens mest omtalte teori på det kriminalpolitiske området. (Lundgaard, 2011:9) Teorien hevder at dersom man godtar uorden i det offentlige rom, som tilstedeværelse av tiggere, graffiti, knuste ruter, uteliggere eller lignende, vil dette gi grobunn for mer alvorlig kriminalitet. (Lundgaard, 2011:9).
Loddefjord bydel er en bydel med mange høy- og lavblokker. Disse ble satt opp i en fart på slutten av 1960 tallet da det var stor boligmangel. I midten av 1980 var forfallet synlig, samt at en hadde mange utfordringer både med ungdom og voksne. Bydelen lå lavest på alle levekårsmålinger, høyest på straffesaksmålinger og antall barnevernssaker. Forfallet var tydelig, utearealene var overgrodde og ingen fant det behagelig å oppholde seg ute. MOLA ville møte disse utforingene med ”Broken Windows”. Politiet skulle videre vise 0-toleranse.
Spørsmålet er først om det var sammenheng mellom det fysiske forfallet og den økte kriminaliteten. Det kriminalforebyggende råd har gitt ut veilederen Tryggere nærmiljø. I denne veilederen står det at områder som er preget av dårlig vedlikehold og fysisk forfall, som forsøpling, knuste vinduer, tagging og andre synlige tegn på forfall eller vandalisme gir grunnlag for utrygghet og angst. Det står videre at fysisk forfall gir signal om at ingen bryr seg. Det fysiske forfallet senker terskelen for skadeverk og andre lovbrudd. (KRÅD,2012:7 )
I boken Trygghet i det offentlige rom skriver forfatterne at det negative bilde som dannes gjennom levekårsundersøkelser, er i utakt med folks opplevelse av området.(Aas, Rundhovde, Strype og Bjørgo: 2010:219) Denne rapporten viser blant annet til Laksevåg bydel. Dette funnet kan peke i retning av at publikum i Laksevåg muligens ikke opplevde bydelen så forslummet som media fremstilte den.
Da MOLA stiftelsen ble opprettet var man overbevist om at det var en sammenheng mellom dårlige levekår, fysisk forfall, og kriminalitet. For deltakerne i MOLA handlet Broken Windows om å bygge om og oppgradere kjøpesenteret, rydde uteområder og lage parkanlegg. Det er usikkert om initiativtakerne til endringene hadde hørt om Broken Windows fra New York eller om ideen hadde et annet opphav. Begrepet ble første gang brukt i norske medier på slutten av nitti tallet. Når teorier forflytter seg til andre nasjoner, vil de formes av diskursene i lokalmiljøet. Møtet mellom lokalmiljøet og det globale kalles glokalisering. (Lundgaard.2011:60).
Broken Windows i New York handlet om mer enn bare oppussing og reparasjon av knuste ruter. Teorien handlet om å ansvarliggjøre politisjefene og om å fjerne personer som ble definert som uorden. Politiet i New York ble dessuten kritisert for å bruke for mye vold i sin håndhevelse av loven. Da norske politikere tok med seg hjem Broken Windows fra en studietur i 1999, var det lite fokus på kritikken. 0-toleransebegrepet festet seg. Det signaliserte handlekraft og sendte beskjed om at det ikke var rom verken for forhandlinger eller for diskusjon. (Lundgaard. 2011:157)
MOLA stiftelsen ønsket blant annet å øke oppdagelsesrisikoen ved å fjerne busker og trær som dekket for innsyn til blant annet parkeringsplasser. Dette kalles situasjonell forebygging. Situasjonell forebygging handler om å endre miljøet slik at lysten og muligheten til å gjennomføre kriminelle handlinger forsvinner. (Clark:2008) En av utfordringene ved situasjonell forebygging kan være at kriminaliteten flyttes. (Bjørgo, 2011: 49). Bjørgo skriver også noe om at situasjonell forebygging kan skape et kontrollsamfunn. Jeg vil komme tilbake til motsetningen mellom formell og uformell kontroll.
I Loddefjord opplevde vi at antall skadeverk, drikking på offentlig sted og andre ordensforstyrrelser avtok. Vi kan ikke med sikkerhet si kriminaliteten ikke ble flyttet til et annet sted.
2.2.1. Rette opp skadeverk
Broken Windows teorien handler ikke bare om oppussing og fjerning av uønskede elementer. Det handler også om å blant annet raskt skifte knuste ruter og fjerne graffiti for å hindre forfall. Forskere mener nemlig at lavere grads overtramp – enten det er fyllebråk, graffiti eller søppel – i lengden vil medføre alvorligere kriminalitet som innbrudd, narkotikaforbrytelser og ran. (Lundgaard, 2011:11)
I Laksevåg bydel hadde politiet en tett dialog med blant annet vaktmestrene. Dette for å formidle viktigheten av å reparere, male over tagging og så videre så hurtig som mulig etter at skadeverket var begått. Politiet kom i den forbindelse i konflikt med Kulturkontoret som arrangerte graffiti kurs for ungdommene. Dette fikk nærområdet merke da vegger og skilt ble tagget på veg hjem fra kurs. Politiet og kulturkontoret er den dag i dag ikke enig om graffiti er og bør være et kulturtilbud eller en opplæring i hvordan drive skadeverk.
2.2.2. Sammenhengen mellom Broken Windows / situasjonell forebygging og sosial kontroll
Det ble gjort store forandringer i Laksevåg bydel. Selv om bygninger ble rehabilitert og uteområdene ble oppgradert ble de likevel ikke stengt av for offentligheten. Stengingstiltak kan bidra til sosial og funksjonell fragmentering av bydelen. De ekskluderer ikke bare tyver, det kan være nabobarn som stenges ute fordi de ikke kan koden til callings anlegg eller har venner som bor i gården (Gabrielsen og Isdahl, 2005: 88).
I Laksevåg ble benker og bord plassert på åpne plasser. På denne måten er den sosiale kontrollen ivaretatt. Helsedirektoratet definerer sosial kontroll som den innflytelsen samfunnet, grupper eller enkelindivider utøver over individer gjennom påvirkning av ulike slag. ( Forebygging.no: Helsedirektoratet)
Det er en tett sammenheng mellom situasjonell forebygging / Broken Windows og sosial kontroll. I masteravhandlingen Fra panoptikon til tjuvholmen, kan en lese om den dårlige byen. Den dårlige byen er rotene, uoversiktlig, mørk og isolert. Dette resulterer i få mennesker i det offentlige rom og derfor liten sosial kontroll. (Herningstad, 2008: 41). I Loddefjord var det fokus på å tilrettelegge for trivsel. Det resulterte i økt tilstedeværelse av publikum og dermed økt uformell sosial kontroll.
2.2.3. Vår bruk av 0-toleranse
Vår tolkning av o-toleransen handlet om å slå ned på all type kriminalitet. Det skulle bli slutt på at en gav sjanser, drakk en på offentlig sted, skulle det skrives anmeldelse. 0-toleranse er det motsatte av når politiet lar ”nåde går for rett”. Begrepet 0-toleranse har sitt opphav fra Broken Windows, men brukes for å legitimere inngripen overfor steder, personer eller grupper, uten å være en helhetlig politistrategi.(Lundgaard, 2011:32)
I tiden 1989/1990 ble det forandringer hos politiet. Politiet skulle ha en ny strategi. Det hele startet med det vi kalte 0-toleranse. Det ville si at vi skulle rydde opp i kriminaliteten ute. Alle som drakk, urinerte og drev med skadeverk skulle anmeldes. Vi ryddet også unna de voksne alkoholikerne som vi opplevde som ”sosial uorden”, men skjønte ganske raskt at det ikke nyttet. De fortalte politiet at de hadde drukket alkohol ute i 20 år og det ville de fortsette med. Om de ble ilagt forelegg var det sosialkontoret som måtte betale foreleggene, de hadde ikke penger. Vi lot dem etter hvert få være i fred så lenge de holdt seg noe skjult for publikum. Politiet tillot ikke at de hadde barn og unge under 18 år sammen med seg. Andre gjerningspersoner som begikk innbrudd, vold og narkotikaforbrytelser ble nøye fulgt med på.
Det ble laget lister over de 20 mest aktive gjerningspersoner. Målet var å ta dem tilstrekkelig mange ganger slik at de kunne fengsles og ”fjernes”. I New York opplevde politiet økt antall anmeldelser for politivold da 0- toleransen ble innført. Det var ikke en opplevelse vi hadde, alle ble forklart hvorfor de ble anmeldt og skjønte at det var en ny politistrategi.
Politiet økte sin innsats for lokalmiljøet, vi hadde fotpatruljer i borettslagene, sykkelpatrulje på gangvegene, reagerte på alle henvendelser fra innbyggerne og hadde egen tipstelefon der en kunne ringe inn anonymt å tipse politiet.
2.2.4. Oppsummering
Politiet var helt avhengig av samarbeidspartnere for å få til en endring i bydelen. Der må en anta at MOLA var en viktig aktør. Politiet kunne kanskje fått til tilsvarende endring ved å ta kontakt med problemeierne. MOLA gjorde jobben mye lettere da endringen ble et felles ønske der alle kommunale etater, politiet og næringslivet bidro med sine ressurser og kunnskap fra starten. Vi opplevde på den tiden at MOLA ble løsningen for å gjøre noe med det fysiske forfallet. Ettersom MOLA bestod av representanter fra blant annet borettlagene, kjøpesenteret, politiet og andre private aktører, ble veien kort for å påvirke disse til å prioritere deres resurser i bydelen.
Både ”Broken Windows” teorien og 0-toleranse er forebyggingsstrategier som er omdiskutert og det er ikke nødvendigvis en definisjon på hva de egentlig betyr. I Laksevåg brukte vi Broken Windows begrepet på den innsatsen som ble gjort opp mot bygg, fasader og uteområder. 0-toleranse-begrepet ble betegnelsen på at politiet skulle senke terskelen for hvilken type kriminalitet som da skulle anmeldes.
Politiet og andre samfunnsaktører opplevde at kriminaliteten sank og at Loddefjord ble et attraktivt sted å være. Om alt som ble gjort og gjennomført var like heldig og etisk rett er jeg usikker på.
2.3 Er Krimfri påske et kriminalitetsforebyggende tiltak og hvilken betydning hadde MOLA for igangsettingen av tiltaket?
2.3.1 Starten på Krimfri påske
På nittitallet tilbød politiet i Bergen å passe på boligen til publikum når de skulle på påskeferie. Dette for å forebygge boliginnbrudd. Dette tilbudet ble etter hvert svært populært. I Bergen vest som ellers i Hordaland var det mange boliginnbrudd på denne tiden. Å melde påsketomme boliger til politiet ble et populært tiltak og det viste seg raskt at en ikke hadde ressurser til å yte den bistanden som politiet hadde lovet. MOLA stiftelsen var villig til å se om de kunne være med på å gi publikum et tilsvarende tilbud.
MOLA sendte forespørsel til Sivilforsvaret og til idrettslagene i bydelen. De ønsket å bidra for å få på plass ”patruljer” med frivillige som kunne se til boligene til innbyggerne i Laksevåg bydel. Sivilforsvaret så dette som en mulighet til å få testet samband og annet utstyr. Resultatet på MOLA sin forespørsel ble et tett samarbeid mellom Sivilforsvaret, politiet, Vadmyra- og Loddefjord idrettslag, militærpolitiet og andre foreninger/lag. MOLA søkte om penger fra flere ulike aktører.
Påsken 1992 ble det satt opp et co i Loddefjord som ble styrt av sivilforsvaret. Frivillige fra idrettslagene kjørte ”patrulje biler” som Mola hadde fått lånt av de lokale bilforretningene. Publikum som skulle på påskeferie meldte inn et ønske om tilsyn med sin egen bolig i påsken. Hver og en av boligene ble kontrollert 3 ganger i døgnet av krimfri biler der alle vinduer og dører til hus ble kontrollert. Hver og en bil hadde sin sone med bestemte adresser. Politiet bidro med en politipatrulje som kun var knyttet til Krimfri påske, politiet kunne dermed kvalitetssikre arbeidet.
2.3.2 Formålet med tiltaket
Målet var å øke oppdagelsesrisikoen og å gi eventuelle gjerningsmenn mindre lyst til å begå innbrudd i Laksevåg bydel. I boken til Bjørgo sier han at beskyttelse av sårbare mål kan være en forebyggingsstrategi. Man kan knytte denne strategien til situasjonell forebygging der en setter inn tiltak som øker oppdagelsesrisikoen, og som gjør det vanskelige for ondsinnede aktører å gjennomføre sine aksjoner”( Bjørgo, 2011: 47). I tillegg var det store oppslag i lokale aviser, noe som synliggjorde at oppdagelsesrisikoen var stor.
Utfordringen var å overbevise politiet sentralt om at ”patruljeringen” i Laksevåg ville redusere antall innbrudd. De var svært kritisk til at andre enn politiet skulle få kjennskap til hvilke boliger som var tomme for folk. Dette til tross for at politiet var tydelig på at patruljene med frivillige bare skulle observere og varsle politiet ved eventuelle mistenkeligheter. Ønsket var økt sosial kontroll. Krimfri påske ligger kanskje i gråsonen mellom formell og uformell kontroll. Krimfri bilene var utstyrt med klistremerker og ungdommene bar vester med påskrift krimfri påske. Av denne grunn var tjenesten planlagt og de var ”uniformert”. Ungdommene utførte etter min mening derfor en formell kontroll av bydelen. Uformell kontroll er utøvet som en naturlig, integrert del av det daglige samværet.
Noen få av de frivillige gikk litt utover den oppgaven de var tildelt. De spante på tilfeldige personer og fulgte etter biler. I Bekymringsblikket har Henningsen skrevet at utsagnet ”et helt nytt syn på byen” ikke bare viser til årvåkenhet for sanseinntrykk, men også til en tilbøyelighet til å fortolke disse inntrykkene på en slik måte at byen fremtrer som et pågående drama. (Henningsen, 2009: 16). Noen av de frivillige måtte ”oppdras” litt ekstra for å ikke se på sin egen bydel med nye dramatiske øyne.
2.3.3 Krimfri påske som sosial arena
Mola opplevde at tiltaket Krimfri påske hadde en effekt fra første dag. Det ble meldt om innbrudd i andre boliger, men ikke i de innmeldte boligene. Det ble et godt samhold blant deltakerne. Det ble laget øvelser, felles bespisning med mer. Det mest vellykkede var at ungdommene lærte seg å være årvåken og kunne i lang tid fremover melde fra om ting de syns var litt merkelig. Krimfri påske ble etter min oppfatning også en sosial arena for ungdom som tilrettela for mestring og anerkjennelse. Statistikk viser at bare 13% reiser på påskeferie. De ungdommene som var igjen hjemme fikk noe positivt å fylle ferien med. Ungdom fikk også bli kjent med voksne både fra de involverte initiativtakerne og med voksne frivillige.
Ungdommer beskriver måten de blir møtt på, som betydningsfull for en begynnende endring, og støtten fra voksne bidrar til at det går an å tro på seg selv. (Follesø, 2010: 81) Follesø skriver videre på side 82 at anerkjennelse oppstår i det mennesket oppfattes som et fullverdig av dette samfunnet. For MOLA var det viktig at Krimfri påske reduserte antall innbrudd. Vel så viktig var fellesskapet og at de frivillige ungdommene kjente en tilhørighet og anerkjennelse i å være en del av det kriminalitetsforebyggende tiltaket. ”Anerkjennelse kan være en nøkkel for å få til et godt samarbeid mellom ungdom, voksne og lokalsamfunn” (Follesø, 2010:85).
2.3.4 Har Krimfri påske en fremtid?
Selv om en ikke har hatt innbrudd i boliger de årene prosjektet har fungert, har en ikke tanker om å legge ned prosjektet. Antallet innbrudd i bolig er en kriminalitetstype som vi ser mindre av på landsbasis. Spørsmålet er derfor om Krimfri påske er et avleggs kriminalforebyggende tiltak eller noe som det skal brukes tid og ressurser på i årene fremmover.
Politistasjonssjefen på Bergen Vest politistasjon skrev nettopp på en mail til sine ansatte: ” For 22. gang arrangerer vi Krimfri påske. For de av dere som ikke har vært med på dette, er det et samarbeid som startet opprinnelig fordi det var mye vinningskriminalitet i påsken før. I dag da kriminaliteten er lav, fungerer det mer som et sosialt tiltak for barn og unge i bydelen.”
Stasjonssjefen erkjenner her at funksjonen til krimfri påske har gått fra å være kriminalitetsforebyggende til et byggende tiltak. Byggende tiltak er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge. Jo bedre byggende tiltakene fungerer, desto mindre behov vil det være for direkte kriminalitetsforebyggende tiltak. (KRÅD)
Det er fortsatt MOLA stiftelsen som søker penger og arrangerer Krimfri påske. Ungdommene kommer fortsatt og ber om å få delta i prosjektet. Samarbeidspartnerne stiller med utstyr og kompetanse. Politiet deltar ikke like aktivt med mannskaper som tidligere, men har et overordnet ansvar for ”patruljene” som er ute.
2.4 MOLA som tilrettelegger til personorienterte kriminal-forebyggende tiltak i Laksevåg bydel.
I boken Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet skriver Bjørgo om den sosiale forebyggingsstrategien. Denne handler om å forsøke å forhindre at personer og grupper utvikler seg i kriminell retning gjennom å gjøre noe med årsakene til skjevutviklingen. (Bjørgo, 2011:58-59).
I løpet av de siste ti årene har MOLA vært initiativtaker til flere kriminalforebyggende tiltak som er rettet mot individ og grupper i Laksevåg bydel. I dette kapittelet vil jeg ta for meg tre tiltak som på hver sin måte har som mål å redusere fremvekst av og rekruttering til kriminalitet.
Jeg vil se på tiltakene COPE, Kjernegrupper og Alvøen-prosjektet.
2.4.1 COPE
COPE (The Community Parent Education Program) er et forelderveiledningsprogram utarbeidet av den Canadiske professoren Carles E. Cunningham og hans stab ved McMaster University, Hamilton, Ontario. COPE er et gruppe- og manualbasert program som retter seg mot foreldre med barn i alderen 3 – 12 år.
I desember 2006 utfordret barnevernstjenesten i Laksevåg MOLA-stiftelsen å kunne bistå barnevernet i arbeidet med tiltak for barn og unge. Utfordringen til barnevernstjenesten var at en alltid kom for sent inn i forhold til de familiene som trengte hjelp. Barnevernstjenesten har sin egen tiltaksavdeling som blant annet gir veiledning til foreldre. En av opplevelsene de hadde, var at mange foreldre trengte hjelp til blant annet grensesetting. Da barnevernstjenesten kom i kontakt med foreldre og ungdommen, hadde ungdommen ofte utfordringer både i forhold til skolefravær, psykisk helse og kriminalitet. MOLA kunne ikke hjelpe barnevernstjenesten med de lovpålagte oppgavene. Mola kunne likevel bidra med å gi foreldre kompetanse til å være bedre foreldre.
Det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av barnevernstjenesten, oppvekstrådgiver, skole og politi. Mandatet fra MOLA stiftelsen var å se på tiltak som kunne imøtekomme noen av de utfordringene som barnevernstjenesten stod overfor. Her tenkte man tidlig intervensjon.
MOLA stiftelsen var på studietur til Malmø i 2006. Prosjektgruppens medlemmer var også med på denne turen der de ble introdusert for COPE. Dette var enighet i MOLA at COPE var programmet vi manglet.
Det ble laget en prosjektbeskrivelse og et budsjett på 1.9 millioner. Målet var å tilby COPE til alle 1 klasse foreldre i Laksevåg bydel. Ingen av etatene kunne alene skaffe disse pengene og det ble derfor sendt søknader om økonomisk støtte til prosjektet til mange forskjellige i MOLA sitt navn. I tillegg til SLT, KRÅD, Stor-Bergen boligbyggelag, kjøpesenteret, bistod også Lions klubbene i bydelen og Sparebanken Vest. Det kan også nevnes at det var tverrpolitisk enighet om at dette var et prosjekt en ønsket å støtte. Dette var til stor hjelp da de siste bitene skulle på plass. Det var skolene i bydelen som til sist reddet prosjektet ved å gi en prosentandel av sine budsjetter til prosjektet.
Prosjektleder for COPE i Laksevåg bydel svarte på direkte spørsmål at dette ikke kunne vært mulig uten MOLA stiftelsen. Det var positivt at prosjektgruppen var på samme studietur og at det var forskjellige etater som utarbeidet prosjektet. MOLA er dessuten et kjent stiftelsesnavn i Bergen og prosjektet ble derfor tatt på alvor da søknader om økonomisk støtte ble sendt. Prosjektet ble etter prosjektperioden overført til PPT i Bergen kommune og en har store planer om å implementere COPE også i andre bydeler i Bergen. PPT er forkortelse for pedagogisk-psykologisk tjenester.
Det er ikke tvil om at MOLA hadde en avgjørende rolle for å få til dette tilbudet i bydelen. Spørsmålet er om COPE i seg selv er et kriminalforebyggende tiltak.
I boken Bakvendtland skriver forfatteren; ”hvis det finnes risikofaktorene på mikronivå, altså ADHD, lesevansker, hyperaktivitet og lignende, men forelderkompetansen er meget god og lokalmiljøet svært stabilt, og det ikke finnes gjenger i nærmiljøet, så oppstår ikke nødvendigvis den kriminelle karrieren” (Lien 2011: 151). Videre sier forfatteren at forhold internt i familien, eksempelvis foreldrenes negative holdning til egne barn, dårlig ekteskap, krangler internt og dårlig disiplin, kan øke risikoen for asosialitet. Dette kan igjen føre til at barnet blir mer sårbart (Lien: 2011: 45). Liens bekreftelse av foreldrene som primærforebygger kan være et godt argument for å bruke tid og ressurser på trygge nettopp foreldrene.
Arne Klyve har skrevet en rapport om forelderrollen i det rusforebyggende arbeidet. I denne rapporten skriver han ”et varmt og støttende hjemmeklima hvor gjennomtenkte voksne verdier og normer følges opp av væremåter, er selve grunnmuren til all rusforebygging. (BUFetat, 2006:8) COPE er et program som skal styrke foreldre til å oppnå et slik varmt og støttende hjemmeklima. Men det kan være tøft for foreldre å erkjenne at de kanskje ikke er så gode forelde som de håper og kanskje enda verre å skulle ta imot veiledning på dette temaet.
Det fine med COPE er at det ikke er et tilbud til foreldre som sliter. Det er et tilbud til alle 1 klasse foreldre og eksemplene som blir tatt opp er situasjoner som trolig alle deltakerne vil kjenne seg igjen i. COPE har fått en svært positiv mottakelse i bydelen.
I starten var det mange foreldre som takket ja til å være med på 8 samlinger på kveldstid på skolen. Nå er det noen skoler som sliter med å få med forelde. Noen foreldre sliter med barnevakt og andre kjenner på ”tidsklemmen”.
Det å være foreldre i dag kan være en utfordrende oppgave. COPE begrunner forelderkursene med at det er positive og gode relasjoner til voksne som best forebygger adferdsvansker og psykiske vansker.
Psykolog Linda Munkvold er forsker i prosjektet Barn i Bergen som kartlegger den psykiske helsen til barn mellom 7 og 9 år. Mer enn 8 prosent av barna har psykiske vansker og utgifter til psykisk helsevern for barn i fjor var 3 milliarder kroner, sier hun. Munkvold bekrefter at det er penger spart på å nå foreldre i en tidlig fase. Hun vil ha enda flere lavterskel tilbud som gjør at voksne slipper å føle at de mislykkes som foreldre før de får hjelp. Hun understreker viktigheten av at også lærere får mer informasjon om samspill med barna. (TV 2 nyhetene nettavis, 19. 9.2009)
Vi skiller mellom byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende tiltak. COPE kan kanskje plasseres som et byggende tiltak mer enn et forebyggende tiltak. Uansett så henger slike tiltak sammen. Målet er at tidlig intervensjon kan redusere antall ungdommer som blir avvikere og som etter hvert blir definert som ungdom i risiko.
2.4.2. Kjernegruppe
I den senere tid er det satt betydelig fokus på at det offentlige hjelpeapparatet som politi, barnevern, skole, helsetjeneste og fritidssektor må samarbeide om tiltak for å forhindre at ungdom i risikosonen skal utvikle en kriminell karriere og/eller droppe ut fra videregående opplæring.
Ulike offentlige instanser har forskjellig kompetanse som kan brukes ved samarbeidet om individuell oppfølging av disse ungdommene. Det er først når hjelpeapparatet samarbeider at en kan få et helhetlig bilde av hva slags utfordringer en har og hva slags tiltak en bør sette inn. For at ulike hjelpetjenester skal kunne samarbeide er det viktig å finne gode løsninger på ulike praktiske utfordringer som for eksempel taushetsplikten. For eksempel ved innhenting av samtykke til deling av informasjon og samarbeid kan vi unngå at taushetsplikten blir et hinder for brukeren fremfor en hjelp.
Kjernegruppen består av faste representanter fra skole, politi, barnevern, foreldre og ungdommen. I Kjernegruppen møter andre som blir innkalt etter behov. Oppfølgingen skal være et lavterskeltilbud. I dette ligger det at kjernegruppen skal komme raskt på banen. Kjernegruppen møter få dager etter at de har fått tilmeldt en bekymring.
Målgruppen for samarbeidet er ungdom i risikosonen fra ungdomsskolene. Pr i dag har vi syv aktive Kjernegrupper i Laksevåg bydel. Kjernegruppen skal være et lavterskeltilbud, sammensatt av forskjellige profesjoner, slik at en skulle kunne hjelpe ungdommen fort og ikke minst se hele ungdommen.
Ungdommene er selv med på å bestemme sine mål. Det blir i tillegg laget noen delmål.. Mange av ungdommene opplever seg stigmatisert. Det kan være lærere, medelever eller politiet som har plassert ungdommene inn i en avvikerrolle.
Et stigma er andres fornemmelse av hvem vi er. Stigma viser til et negativt kjennetegn og kan forklares som et kroppslig tegn som viser at den som bærer det, har noe uvanlig, noe uønsket ved seg. (Follesø, 2010: 78).
Opprettelse av en Kjernegruppe med en ungdom kan bidra til en slik stigmatiseringsprosess. Derfor blir det viktig allerede på første møte at deltakerne skal ha fokus på det positive. I Kjernegruppen skal ungdommen bli sett, få snakke uten at noen avbryter dem og få ros for oppnådd delmål/mål.
Kjernegruppen lager delmål, som alle er oppnåelig for ungdommen. Ungdommen opplever mestring og får anerkjennelse fra gruppen. Et gjennomgående trekk i beskrivelsen av de gode relasjonene er at ungdommene er sikre på at de voksne liker å være sammen med dem. (Follesø 2010:81). Det er ikke uvanlig at ungdom i risiko er mislikt av voksne rundt seg. Dette kan hemme en god relasjon mellom elev og for eksempel lærer. Det skal derfor være stort fokus i Kjernegruppen på at voksne, spesielt på skolen, ikke tar imot eleven som om han/hun var en bråkmaker, men som en vanlig elev.
Det er viktig med tilbakemeldinger på det som er bra, og den må være oppriktig. Ungdom beskriver måten de blir møtt på, som betydningsfull for en begynnende endring, og støtten fra voksne bidrar til at det går an å tro på seg selv. (Follesø:2010:81).
Det er ikke lett for ungdom å få til en endring dersom de voksne rundt gir uttrykk for at ungdommen bare er en belastning.
Men Kjernegruppen fungerer ikke for alle. Det er noen foreldre som ikke kommer på møter. Det er noen ungdommer som ikke vil være til stede med så mange voksne. Resultatet av Kjernegruppen er dessuten avhengig av at både ungdommen, og alle som sitter i gruppen ønsker å bidra til en positiv endring.
Et av tiltakene i Kjernegruppen kan være at ungdom blir satt på frivillig urinprøvekontrakt. Det vil si at ungdommen avleverer urinprøve en gang i uken. Det er et samarbeid mellom politiet, barnevernsstjenesten, ungdommen med foreldre og ungdomskolene. Målet med denne ordningen er å forebygge at ungdommen får et rusproblem. Vi ønsker å få bekreftet/ avkreftet om en ungdom ruser seg på narkotika og å gi ungdommen en grunn til å si nei til narkotika. Dette er selvsagt i tillegg til samtaler både hos politiet og helsesøster.
Samtaler med ungdommen er ofte nok for å få ungdommen til å la vere å ruse seg, men noen trenger ekstra rammer for å være i stand til å si nei. Ordningen er et frivillig tiltak der hensikten er å avdekke rusmisbruk for å hjelpe ungdommen og deres familie. Ungdom og foreldre må derfor samtykke til deltakelse i prosjektet.
Elever med rusproblematikk undertegner en ruskontakt med Kjernegruppen. I Bergen kommune ønsker ikke helsesøstrene å være en del av Kjernegruppen. De ønsker heller ikke å ta urinprøver av ungdommene som er på kontrakt. Dette har gitt oss ekstra utfordringer. Løsningen ble at miljøarbeiderne i bydelen tar urinprøvene. Urinprøvene blir av økonomiske årsaker analysert ved stiftelsen Albatrossen ettervernsenter for rusmiddelavhengige.
Urinprøvekontrakt kan være et tiltak som Bjørgo beskriver i boken Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet. Han skriver om tiltak som har som mål å få den kriminelle til å slutte med kriminalitet, exit prosesser (Bjørgo, 2011: 65). Ungdom som opplever at de er avhengig av cannabis trenger kanskje en ekstra motivasjon for klare å si nei når pipen går rundt.
MOLA var nøkkelen til at samarbeidet kom i gang.
MOLA plukket ut følgende etater; områdeleder, helse, politiet og skole til å arbeide ut prosjektet. Underveis trakk helse seg i det de mente at dette ikke kom inn under deres arbeid. Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt i MOLA-styret og det ble satt en prøveperiode på 2 år.
Kjernegrupper og urinprøveprosjektet handler om å øke pull faktorene som kan være med å få ungdom ut av et negativt miljø og redusere de faktorene som gjør at ungdommen ønsker å opprettholde kontakt med andre kriminelle. Når vi snakker om push faktorer er det faktorer som trekker en inn i dårlige og ubehagelige miljøer. På den andre siden har vi pull faktorer som refererer seg til de positive forhold som trekker personen over til et mer tilfredstillende alternativ.(Bjørgo og Carlsson,1999:69)
Erfaringene så langt er at Kjernegruppen kommer i mål på enkelte elever, men ikke på alle. Noen elever trenger bare litt justering og er gjerne bare inne i gruppen i en kort periode, 6 måneder. De elevene en ikke har kommet i mål med, har enten rus problematikk eller psykiatri problematikk. Det blir sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten på disse ungdommene.
Det var politiet som foreslo innføring av Kjernegrupper for styret i MOLA stiftelsen. Dette for å bruke samarbeidsarenaen for å samle de nødvendige deltakerne i gruppen. Lederne for de ulike etatene så behovet for et tett tilbud til foreldre i rommet mellom oppfølging fra skolen og en eventuell oppfølging fra barneverntjenesten. Det er mulig at politiet hadde klart å engasjere og samle de andre etatene uten å løfte foreslaget til MOLA stiftelsen. Uansett så tror jeg det ville tatt lengre tid og krevd mer krefter av politiet å få iverksatt dette lavterskel tilbudet.
2.4.3. Alvøen-prosjektet
En lokal tømrer utviklet ideen om Alvøen-prosjektet, der hovedmålet var å tilby ungdom i alderen 13-16 år et alternativt opplæringstilbud. Tilbudet organisertes i et samarbeid mellom barneverstjenesten, skole, Idrettslaget, foreldre og PPT. Barnevernstjenesten og PPT hadde et veiledningsansvar overfor prosjektleder som også var arbeidsleder.
Prosjektet varte først i to år, da var det slutt på pengene. MOLA så verdien av dette prosjektet og ville videreføre dette. På den tiden hadde MOLA fått penger til å lage en skatebane i tilknytning til en av skolene i distriktet. Pengene ble omdisponert slik at arbeidsleder fikk lønn mot at ungdommene lagde skateparken.
Ungdommene ble på denne måten tildelt oppgaver de mestret, de fikk felles frokost og lunsj. I skoleåret 1998 – 1999 klarte en av rektorene i bydelen og finne penger slik at prosjektleder av Alvøen-prosjektet kunne ansettes som miljøarbeider ved skolen han var rektor for. I dag er prosjektet utvidet med to fulle stillinger.
Det er barnevernet sammen med skolene som anbefaler hvem som skal få tilbud om Alvøen-prosjektet. Ungdommene hadde tidligere hatt arbeidstrening i forskjellige bedrifter, men ble som oftest satt til å kose og rydde. De gav opp ganske snart, da de følte de ble utnyttet. I Alvøen-prosjektet fikk de arbeidsoppgaver av forskjellig art og blant annet bygget de opp ”Nøstet” og ”Stallen”. Dette er bygninger ungdommene i dag benytter som verksted og klasserom/lunsjrom.
Det positive med prosjektet var at de som kom med i prosjektet fikk voksenkontakt, som de ikke ville fått andre steder. I dette prosjektet ble det ikke satt større krav til ungdommene enn de klarte å mestre.
Haavard Tjora, som er lærer i Blanke Ark, har sagt at ungdommer som ikke mestrer skolen må få respekt på andre arenaer. Han sier videre at slike elever trenger å bli likt, sett, følge seg verdifulle, lyttet til og forstått. Ungdom som er faglig svake trenger overkommelige mål når alt bare er kaos. (Tjora; 2013) Alvøen-prosjektet handler om akkurat dette.
I dag drives prosjektet av skolen, men uten at MOLA hadde bidratt med penger da barnevernet trakk seg ut ville ikke prosjektet vært i live. MOLA sin oppgave er å få andre i gang. MOLAs medlemmer har bekjentskaper med mye ekspertise og bydelen stod og står sammen i tykt og tynt. Flere av MOLAs medlemmene er i tillegg med i Lions, som har bidratt stort i vår bydel.
3. Avslutning
Det første jeg skulle se på i oppgaven var om MOLA stiftelsen har hatt betydning for det kriminalforebyggende arbeidet i Laksevåg bydel.
Kriminalforebyggende virksomhet er aktiviteter som skal forebygge kriminalitet før straffbare handlinger blir begått, men kan også være virksomhet som kan rettes mot grupper som allerede har begått straffbare handlinger.
Min opplevelse er at MOLA har vært initiativtaker og døråpner for mange tiltak som er blitt satt i verk for å forebygge kriminalitet i Laksevåg bydel. MOLA var styret som sammen la planer for fremtidige tiltak til beste for bydelen. Politiet gjorde sin jobb uten påvirkning fra andre. Boligbyggelaget og senterledelsen tok sin del av oppgaven ved å oppruste bygningsmassen og uteområdene. Her var politiet rådgivere i henhold til å informere om kriminalforebyggende tiltak som lys, åpne plasser og lav beplantning.
Politiets opplevelse har hele tiden vært at MOLA har vært avgjørende for det tverrfaglige samarbeidet i bydelen. MOLA møtene har i seg selv vært arena for informasjonsdeling og iverksettelse av tverrfaglige kriminalforebyggende tiltak. MOLA sin viktigste rolle har kanskje likevel vært at MOLA har fremtvunget et tett og varig samarbeid mellom politiet, skolene, barneverntjenesten og frivillige organisasjoner.
I mangel av SLT- samarbeid i bydelen, har MOLA vært den arenaen som sikret tett kontakt mellom offentlig etater og næringslivet. Det arbeidet som MOLA har gjort igjennom mange år blir i dag anbefalt av KRÅD, der de oppfordrer alle kommuner til å arbeide etter SLT-modellen. Videre er kommunene pålagt Politiråd for å sikre et tett og varig samarbeid mellom kommune og politiet.
MOLA har både hatt fokus på bydelen i sin helhet og på barn og unge.
I en periode hadde vi utfordringer med høyt antall innbrudd i påsken. I den forbindelse ble Krimfri Påske til. Dette var nok et kriminalforebyggende tiltak, men ble fort et forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak er virksomhet som endrer forhold som kunne vært et problem, slik at faren for kriminalitet blir redusert. Krimfri påske har vært en suksess, det har ikke vært et boliginnbrudd i Laksevåg bydel siden Krimfri påske ble startet.
I tillegg er Krimfri påske et sosialt tiltak, der en oppnår gode relasjoner til bydelens ungdommer og eller frivillige aktører.
COPE foreldreveilednings program der en tar sikte på å styrke foreldre i foreldrerollen. Et tilbud til alle foreldre til 1 klasse i bydelen. Dette tiltaket forsøker å legge til rette for at alle skal få vokse opp og ha det trygt og godt. Dette er et byggende tiltak, men kan selvsagt også være et forebyggende tiltak. Liens bekreftelse av foreldrene som primærforebyggere kan være et godt argument for å bruke tid og ressurser på å trygge nettopp foreldrene.
Når det gjelder Kjernegrupper er disse både kriminalforebyggende og forebyggende. I de tilfellene der ungdommen har begått en straffbar handling eller sliter med problemadferd, er tiltaket rent kriminalforebyggende. I andre tilfeller der ungdommen sliter med skolefag, ikke klarer å stå opp eller lignende, vil Kjernegruppen være forebyggende. Det at en klarer å få en ungdom på skolen og fullføre skolen med karakterer i alle fag, er klart forebyggende. På sikt vil en antatt ved hjelp av Kjernegruppen forebygge kriminalitet.
Alvøen-prosjektet er mest sannsynlig et kriminalforebyggende tiltak. Dette er ungdom som sliter på skolen og er i risikosonen. Barnevernet samarbeider med skolene i dette prosjektet. Alle ungdommene som er med i prosjektet sliter med en eller flere problemstillinger. I dette prosjektet har man tid til å se hver enkelt av dem, gi positive tilbakemeldinger og bygge opp hver og en.
Politibetjent Tone Hauge
Bergen Vest politistasjon
Litteraturliste:
Aas, G., Rundhovde, Siv R., Strype, J. & Bjørgo T. (2010) Trygghet i det offentlige rom.
PHS forskning 2010:7
Birkelund, L.H. (2009). Samarbeid og ryggdekning; Politiråd i støpeskjeen. Oslo: Politihøy- Skolen.
Bjørgo,Tore, Carlsson.Yngve,(1999) Vold, Rasisme og ungdomsgjeng: forebygging og
bekjempelse. Tano Aschahoug.
Bjørgo, T. & Myhrer, T-G. (2011). Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (PHS Forskning; 1). Oslo: Politihøyskolen.
Clarke, R.V. (2008). Situational crime prevention. I: R. Wortley & L. Mazerolle (Eds.),
Environmental criminology and crime analysis. Cullompton: Willan
Friestad C. & Hansen. I.L (2004) Levekår blant innsatte. Prosjekt på bestilling fra Sosial- og
Helsedepartementet og Justisdepartementet. Fafo-rapport 429.
Follesø, R. (2010). Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring? Tidsskrift
For ungdomsforskning, 10(1), 73-87.
Gabrielsen, G., Isdahl, B & Staalesen, G. (2005). Bo i bysentrum, by i bosentrum Oslo:
Norsk form.
Gravrok, Schancke, Domben, 2006, Lokal skolestrategi for rusforebyggende og
Helsefremmende arbeid. Hentet 15.04.13 fra htps://www.unge og rus.no
Helsedirektoratet, 2012. Forebygging.no, en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid.
Henningsen, E. (2009). Bekymringsblikket. Tidsskrift for ungdomsforskning, 9(2), 2-23.
Herningstad, A.E. (2008) Fra Panoptikon til Tjuvholmen: En avhandling om kriminalitets-
Forebygging ved hjelp av design av omgivelsene. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
Lien, I-L. (2011) I bakvendtland: Kriminelle liv. Oslo:Universitetsforlaget.
Lundgaard, J. M. (2011). Nulltoleranse på norsk. Oslo: Unipub
Kriminalforebyggende råd, 2011, En praktisk håndbok for SLT.
KRÅD, Kriminalforebyggende råd, håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske
omgivelser, Tryggere Nærmiljø 2012.
Nettavisen.no: TV2 nyhetene 19.09.2009
Regjeringens kriminalforebyggende handlingsplan. (2009) Gode krefter. Justis og politi-
departementet.
Sandberg, Sveinung, Pedersen, Willy (2007) Gatekapital, Oslo:Universitetsforlag
Strand, Finn. Brev av 200812 av kommunalråd, Bergen kommune, sendt til nominasjonsjury
til Årets kriminalforebyggende kommune.
Tjora, Harald, foredrag Politi og skolesamarbeid, 13.11.12, side 9,lærer fra Blanke Ark.
** Last ned hele artikkelen i WORD format her – Krimforebyggende Studie 2012/2013 **