Miniseminar 2016

Referat fra miniseminar i Mola-stiftelsen onsdag 30. november 2016

Til stede: George Myhrvold, Stener Irgens, Kjersti Bremnes, Daniel Andreassen, Jan Dagfinn Midtun, Tone Hauge, Endre Buanes, Kari Nordeide, Sissel Gjendem, Elin Hannevik, Vegard Ingebrigtsen, Håvard Strømmen, Sissel Fuglestad, Tore Salvesen, Gjermund Sulen, Lars Håberg Ottesen, Eli Skimmeland, Celine Guntveit Svartvassmo, Christoffer Pedersen, Cecilie Sand Nilsen, Renate Trellevik, Jannice Myrmel-Isaksen, Øyvind Stemsrudhagen, Tove Føsund, Helge Halvorsen.

Meldt forfall: Tasim Karim-Birkeland

Klar til miniseminar

Saker:

  1. Leder George Myhrvold innledet med bakgrunn for miniseminaret og hadde en gjennomgang av dagens program. Mål for møtet:
  • bli bedre kjent med utfordringer i forhold til ungdom i Laksevåg bydel
  • bli kjent med hverandre på tvers av tjenester
  • drøfte mulige tiltak for å bedre situasjonen.

Viste deretter til hva fattigdomsmidlene er brukt til dette året: Diverse aktiviteter, blant annet bading, bowling, skiturer med mere i skolenes ferier og musikkprosjekt i regi av Viggo Krüger på ungdomsskolene.

  1. Evaluering av Åpent Hus. Utekontakten orienterer om resultatet av evaluering i høst. Hovedfunn fra evalueringen i 2013 var viktigheten av å ha et tiltak som åpent hus i Loddefjord-området. Mola har fått tildelt fattigdomsmidler over tre år for å drifte Åpent hus. Vi er nå halvveis og det er gjennomført en evaluering av tiltaket gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og oppsøkende økter. Beskrev tiltaket og målgruppe som nå er ungdomsskoleelever. Lavt oppmøte i høst. Grunnene er manglende kjennskap til tilbudet og ungdom har allerede faste aktiviteter. Det er mange som faller av de faste aktivitetene fra 8. til 10 trinn. Ungdom som oppholder seg på Vestkanten er for gamle og de yngre velger å holde seg til dem.

Renate Trellevik og Jannice Myrmel

Rekruttering: Ungdom og hjelpeapparat kjenner ikke til Åpen hus, ungdommer med lite nettverk. Utekontakten viser til at det er vesentlig med et godt samarbeid med skolene og at en kan få til en bedre informasjon ut til skolene. Har ikke dårlig rykte, ei heller at det har ikke nok rykte. Hvem skal åpent hus være for? Ungdomsskolealder, de stille, de uorganiserte, de i det offentlige rom. Ulike ungdommer trenger ulik rekruttering.

Anbefalinger videre: Hvem tiltaket skal rettes mot, rutiner og retningslinjer tilpasset ønsket målgruppe (for eksempel hvilke rutiner og hvilken involvering tenker en ved bespisning), forutsigbarhet, temakvelder der en inviterer inn for eksempel helsesøster / politi, samarbeid mellom hjelpetjenestene. 

Diskusjon rundt nytten av tiltaket og tanker fremover: Viktig tilbud til marginale ungdommer. En forankring i bydelen der en inkluderer ungdommer ved overgang fra ungdomsskole til videregående skole, samt overgang fra barneskole til ungdomsskole. Informasjonen må ut på de arenaene der overgangene blir arbeidet med. Skolene må arbeide aktivt med å få informasjon om tiltaket ut. Viktig å arbeide med å fange opp de som er i sonen mellom de mest utfordrende og de i den vanlige sonen. Spisse mot noen grupperinger i perioder; for eksempel elever i overgangsfasene mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Vanskelig å ha disse målgruppene samtidig på Åpent hus. Tanker om å ha flere aktiviteter på åpent hus i regi av andre som for eksempel oppsøkende avdeling fra kirken. Få til kvelder der huset er ledig. En visjon er om å få lyset til å brenne hver kveld i uken på Elvetun. Vi ser nye utfordringer den siste tiden i området med rus, slåssing, utagerende ungdommer og jenter som er psykiske syke. Viktig å se hva en klarer å få til innenfor de ressursene og hjelperne en har til rådighet. Kirken kommer til å starte opp grupper som kan komme også de stille jentene som sliter med psyken.

  1. Laksevåg 2017? Hvilke utfordringer står vi overfor i målgruppen barn og unge – hvordan kan vi samhandle for å møte disse utfordringene? Innledning ved forebyggende avsnitt i politiet.

Tone Hauge viste til statistikk.

Tone Hauge og Øyvind Stemsrudhagen

Laksevåg har 64 antall forseelser der vedkommende er mistenkt eller siktet og under 18 år. 31 av 64 har poststed Loddefjord. Få på indre Laksevåg. 7 personer i alder 14 til 17 år som har disse 64 sakene. Ungdommene får enten ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Mye saker på naskeri. Ser tre ting: Økning av vold, rus og seksuelle overgrep. En ser også voldssaker der jenter er involvert. Ungdommene vi her snakker om velger å trekke mot byen der de ikke er kjent. Mye alkohol i miljøet. Seksuelle overgrep: Bilder som de selv har tatt blir lagt ut på sosiale medier; bruker nettadresser som er vanskelig å håndtere for norsk politi som har vanskelig å få tilgang. Falske profiler florerer. Gjerningsadressene fra våre ungdommer finnes over hele distriktet. Det er bopelsadressen som er avgjørende for hvem som skal ta saken. Gjengene som slo ned og ranet folk er splittet opp og ikke virksom lenger. Mange saknet-saker med ungdommer som stikker av; gjerne fra barnevernssituasjoner.

  • Øyvind Stemsrudhagen fortalte om nye trender: Torvallmenningen er blitt en samlingsplass for ungdommer som har lite å gjøre på. Oppstått gjengmentalitet i Bergen sentrum. Politiet mener det er bedre å kalle der grupperinger av ungdommer fra de ulike bydelene som treffes i Bergen sentrum for å knytte kontakter. Fremvekst av voldelige tendenser som medfører status og en forherligelse av rusmidler, gjerne hasj. Ungdommene søker hjelp og støtte i gruppene. Viktig å være obs på de som ikke er inne i grupperingene ennå, men søker tilhørighet i disse gruppene. Hvordan kan vi få disse til å søke andre positive grupper? Ensomme asylsøkere som søker mot sentrum har også vært et tema hos politiet.

Tore Salvesen spilte inn følgende: Hvordan kan vi få kontakt med foreldrene? Hvordan kan vi få foreldrene til å se og passe på hva ungdommene er opptatt av? Det nye farlige med gjengene nå er lederskikkelsene som står så sterkt fram.  Det er viktig å ta disse bort.

  1. SLT i Bergen! Hvilke planer har kommunen og hvordan samordnes de ulike tiltak i forebyggende arbeid i Bergen?

Presentasjon av SLT og hvordan det arbeides med å forankre dette arbeidet i kommunen. Trenger tydeligere mandat, strategier og handlingsprogram. Organisert på tre nivå: Politirådet – styringsgruppe, sentralt fagråd – det koordinerende nivået, ressursgrupper – ledere fra enheter som arbeider direkte med barn og unge. Dette er ikke operative systemgrupper. To SLT-koordinatorer i Bergen som arbeider på systemnivå i forhold til forebygging og samarbeid på tvers. Presentasjon av planen Bergens barn – byens fremtid 2016 – 2026. Viser her til foiler vist på miniseminaret. (Vedlagt)

Endre Buanes og Ann-Magrit Grip

Diskusjon etter innleggene: Allerede i dag arrangeres det kurs for foreldre. Viktig å se hva vi kan gjøre gjennom skolene i forhold til nettvett. Sterkt ønske om et tilstedeværende politi innom skolene. Viktig med god kontakt med næringslivet og skole der elevene får arbeide ute i bedriftene. Ser konturene av en ny ungdomskultur. Vi voksne må følge med i utviklingen og være på banen sammen med foreldrene. Tørre å stille forventninger til foreldre og ansvarliggjøre også dem. Fremmedgjøring gjennom store enheter, store skoler, store politistasjoner. Bruk av sosiale medier har eksplodert, også blant barn som ennå ikke er gammel nok til å være på disse mediene. Særs viktig med læring både for voksne og barn rundt nettvett og riktig mediebruk.

  1. Eventuelt. Ingen saker

Referent: Håvard Strømmen

LINKER – MATERIALE: